Hva du MÅ vite før du sender din første faktura
Starter du for deg selv, eller har bedriften din begynt å nærme seg 50 000 kr i omsetning? Da er det på tide å få kontroll på MVA (merverdiavgift). Ikke la deg skremme av forkortelsen! Her er en enkel guide som forklarer det grunnleggende du trenger å vite.
Hva er egentlig MVA (Merverdiavgift)?
Tenk på MVA som en forbruksskatt. Det er en avgift som legges på prisen på de fleste varer og tjenester som selges i Norge. Du som kunde betaler denne avgiften når du kjøper noe, men det er bedriften som selger varen eller tjenesten som har ansvaret for å kreve inn avgiften og betale den videre til staten.
Som bedriftseier fungerer du altså som en slags “innkrever” for staten.
Må jeg bry meg om MVA?
Dette er det viktigste punktet for mange nyetablerte:
-
Du MÅ registrere bedriften din i Merverdiavgiftsregisteret (MVA-registeret) når du har solgt MVA-pliktige varer eller tjenester for mer enn 50 000 kroner i løpet av en 12-månedersperiode.
-
Før du når denne grensen: Du skal ikke legge til MVA på fakturaene dine. Du får heller ikke fradrag for MVA på ting du kjøper inn til bedriften. Fakturaene dine skal sendes uten MVA.
-
Når du passerer grensen (eller vet du snart vil gjøre det): Du må registrere deg hos Brønnøysundregistrene. Fra og med den fakturaen som gjør at du passerer grensen, skal du legge til MVA. Når du er registrert, kan du også begynne å kreve fradrag for MVA på innkjøpene dine.
Hvordan fungerer MVA i praksis?
Når du er MVA-registrert, opererer du med to typer MVA:
Utgående MVA: Dette er MVA du legger til på prisen når du selger dine varer eller tjenester. Dette er penger du krever inn på vegne av staten.
Inngående MVA: Dette er MVA du selv betaler når du kjøper varer eller tjenester til bedriften din (f.eks. en PC, programvare, rekvisita). Denne MVA-en kan du vanligvis trekke fra.
Hva betaler du til staten?
Det du skal betale til staten er forskjellen mellom utgående MVA og inngående MVA.
Eksempel for å gjøre det Krystallklart:
La oss si du driver som konsulent og er MVA-registrert.
Salg: Du sender en faktura til en kunde for 10 000 kr. Siden tjenesten din har standard MVA-sats (25%), legger du til 2 500 kr i MVA (10 000 * 0,25). Kunden betaler deg totalt 12 500 kr. Din utgående MVA er 2 500 kr.
Innkjøp: Samme periode kjøper du en ny kontorstol til bedriften for 4 000 kr + 1 000 kr MVA (totalt 5 000 kr). Din inngående MVA er 1 000 kr.
Regnestykket ditt for MVA-oppgjøret blir da:
Utgående MVA (det du har krevd inn): 2 500 kr
Minus Inngående MVA (det du har betalt): 1 000 kr
= MVA å betale til staten: 1 500 kr
Hvis du en periode har mer inngående MVA enn utgående MVA (f.eks. ved store investeringer), får du penger tilbake fra staten.
Ulike MVA-Satser
Det er ikke én MVA-sats som gjelder for alt. De vanligste satsene i Norge er:
25 % (Standard sats): Gjelder for de aller fleste varer og tjenester. (Eksempel: Konsulenttjenester, salg av klær, elektronikk).
15 % (Redusert sats): Gjelder for næringsmidler (mat og drikke).
12 % (Lav sats): Gjelder blant annet for persontransport, overnatting (hotell), kinobilletter og utleie av fritidseiendommer.
0 % (Nullsats): Noen varer og tjenester er MVA-pliktige, men med 0 % sats. Dette gjelder f.eks. eksport av varer og tjenester, salg av bøker og aviser. Du må fortsatt inkludere salget i MVA-meldingen, men du legger ikke MVA på fakturaen.
Unntatt MVA: Noen tjenester er helt unntatt fra Merverdiavgiftsloven, f.eks. helsetjenester, undervisning og finansielle tjenester. Disse skal ikke med i MVA-grunnlaget i det hele tatt.
Viktig: Sett deg inn i hvilken sats som gjelder for dine varer og tjenester! Er du usikker, sjekk Skatteetatens nettsider eller spør en regnskapsfører.
Hva MÅ stå på fakturaen om MVA?
Når du er MVA-registrert, stiller loven (spesifikt Bokføringsforskriften § 5-1-1 flg.) krav til hva fakturaen skal inneholde. Når det gjelder MVA, må du ha med:
Forkortelsen “MVA” etter organisasjonsnummeret (f.eks. Org.nr: 987 654 321 MVA).
Salgsbeløpet uten MVA, fordelt på de ulike MVA-satsene (MVA-grunnlaget).
De anvendte MVA-satsene.
MVA-beløpet (summen du legger til), fordelt på de ulike satsene.
Totalbeløpet (inkludert MVA).
Heldigvis: Bruker du et fakturaprogram som Raskfaktura, hjelper systemet deg med å få dette riktig på fakturaen, så lenge du legger inn riktig MVA-sats på varelinjene dine.
Innrapportering: MVA-meldingen
Som MVA-registrert bedrift må du jevnlig sende inn en MVA-melding (tidligere kalt “omsetningsoppgave”) til Skatteetaten. Her rapporterer du hvor mye utgående og inngående MVA du har hatt i perioden.
Frist: Vanligvis leveres denne annenhver måned (6 terminer i året). Fristen er typisk 1 måned og 10 dager etter periodens utløp (f.eks. 10. april for januar/februar).
Betaling: Hvis du skylder MVA, må du betale beløpet innen samme frist.
Et godt faktura- og regnskapssystem er gull verdt her, da det samler tallene du trenger for rapporteringen.
Oppsummert:
MVA er en avgift på salg som du krever inn for staten.
Du må registrere deg i MVA-registeret når omsetningen passerer 50 000 kr (siste 12 mnd).
Før registrering: Ingen MVA på faktura.
Etter registrering: Legg til MVA på salg (utgående) og få fradrag for MVA på kjøp (inngående). Du betaler/får tilbake differansen.
Sørg for at fakturaene dine inneholder all nødvendig MVA-informasjon.
Rapporter og betal MVA til Skatteetaten innen fristene.
Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen gir en forenklet oversikt. MVA-regelverket kan være komplekst, spesielt ved handel med utlandet, spesifikke bransjer eller spesielle typer varer/tjenester. Er du usikker, bør du alltid kontakte Skatteetaten eller en autorisert regnskapsfører for råd tilpasset din situasjon.
Gjør MVA-håndteringen enklere!
Med Raskfaktura kan du enkelt lage fakturaer som oppfyller alle lovkrav til MVA-informasjon. Systemet hjelper deg å velge riktig sats og beregner MVA automatisk, slik at du kan fokusere på det du gjør best – å drive bedriften din!
